Kategori: Uncategorized

Gå fot og passerings trening

Gå fot

Å gå fot i hverdagen er ganske praktisk til tider. Særlig når vi skal gå forbi andre mennesker/hunder når vi er ute på tur. Som alltid ellers så starter øvelsen med at jeg får øyekontakt med hunden, for deretter fortsette med at jeg går bakover og at hunden følger meg så tett som mulig. Jeg belønner rett foran beina mine, sånn at jeg får henne til å komme nærmest mulig meg selv. Så dette har jeg trent en del på, så nå får jeg Lissi til å følge etter meg når jeg går bakover uansett hvor lenge jeg går bakover. Dette kan se noe rart ut for folk som går forbi meg, og jeg må selvfølgelig passe på at jeg ikke snubler i noe.

Så nå når hunden kan dette, kan jeg starte med å snu meg til siden, klikke og belønne idet jeg snur meg og fortsette rett fremover. Hunden skal nå være tett ved siden av meg enten på venstre side eller høyre. Har i grunnen ingenting å si hvilken side hunden er på for meg, da jeg kun skal bruke dette i hverdagen og ikke konkurranse (ennå, iallefall).  Men jeg bruker det kun korte strekk, som når jeg går forbi forstyrrelser som jeg ikke vil at Lissi skal hilse på, og ikke hele turen. Det hadde jo ikke vært særlig kjekt for henne heller.  Jeg jobber ennå en del med vendingen min, da jeg ikke har helt fått denne helt som jeg vil. Men det er fremgang.

Passering

Å passere er vel noe det jeg sliter mest med med, særlig å passere andre hunder. Det tror jeg noe de aller fleste har problemer med. Jeg har allerde trent en god del «kinderegg» trening med Lissi i forhold til å passere syklister og joggere, da dette tidligere var et stort problem for meg. Lissi hadde en tendens til å bjeffe mye og dra ut i båndet når det kom joggere eller syklister forbi oss på tur. Noe som ikke er kjekt for noen. Særlig siden de som sykler (særlig barn) kan bli skremt å falle av sykkelen eller noe. Så da startet jeg med å trekke meg godt ut til siden, stille meg opp med ryggen mot det som kom mot meg og med hunden i front og klikke og belønner enten for at hun så på forstyrrelsen eller på meg( altså kinderegg). Etter hvert merket jeg effekten ved at hun så mindre og mindre på disse tingene, og bare fokuserte på meg. Når hun nå ser en sykkel/jogger ser hun som oftest på meg med en gang og får belønning/ eller hun faktisk snuser i veikanten og bryr seg ikke lenger at de passerer oss på tur. Men mopeder er en annen sak. Jeg har alltid noe jeg kan trene på når jeg går en «vanlig» tur. Men nå er jeg flinkere til å se på henne, at dette kan hun komme til å reagere på, så da trekker jeg meg mye fortere ut til siden å trener kontakt med en gang. Desverre er det noen få ganger folk som ikke har skjønt dette at jeg trener, så de vil jo helst at hundene deres skal få hilse på min…noe jeg absolutt ikke vil. Så da bruker jeg å si å si at jeg trener passering og at de bare kan gå forbi meg, noe som pleier å hjelpe. Da har jeg til og med fått kommetarer på hvor flink trener jeg er! Det er jo litt kjekt da.

Det vanskelige er å få god nok avstand til den som skal passere meg og hunden min. Det blir en del turer laaaangt ut i grøftekanter, og noen litt rare blikk fra de som går forbi meg, men det får så være. Det er ingenting å bry seg om. Det viktigste for meg er at min hund har det bra og kan fokusere på meg og ikke alt annet som hun kan bli stresset av. Når en har en gjeterhund så er det en del ting de kan bli stresset av..særlig ting som er i bevegelse. Så nå får tiden trener jeg på den alt for skumle mopeden til postmannen. Den er skummel den, den beveger seg og bråker mye på en gang. Så nå kan vi stå i enden av gaten å trene, litt nærmere for hver gang. Ellers så trener jeg hver gang jeg får mulighet til å passere en annen hund, på lang nok avstand. Men også bare innimellom på trekke meg ut til siden uten at noen kommer, slik at ikke hunden min alltid forventer at det skal dukke opp noe hver gang jeg gåt ut til siden. Jeg sliter ennå litt med å koordinere den piruetten min i forbindelse med å trekke meg ut. Så den øver jeg meg ennå på 😉 Øvelse gjør mester har jeg hørt….

Reklame
by Kategorier: Uncategorized Legg igjen en kommentar

HILSE OG GÅ PENT I BÅND TRENING

HILSE PENT

Hilse pent, det vil si, hilse pent slik mennesker vil at en hund ska hilse :-).  Me har fått trent en del på dette i påsken ettersom Carlos ikke kan springe på Hellestø før det har gått 10 dager etter kastreringen.

Trening på å bli klappet på hodet av andre enn meg

Det går veldig bra, Carlos e jo ikke så glad i mennesker, så dette e trening i og hilse punktum. Me har fokusert på at når mennesker bøyer seg litt over han og prøver å klappe han, dersom han ikke reagerer så får han klikk og belønning. På bildet til venstre så ser en jo at han ikke liker å bli klappet på hodet, så her e det en del trening som må til enda. Eg har og fått folk til å rekke frem hånden, og siden håndtarget e kjempekjekt så sette han snuten fint inn i hånden og får klikk og belønning.

Det e mye kjekkere når menneskene gjør håndtarget øvelsen
Det e mye kjekkere når menneskene leke håndtarget

 Bildet til venstre viser at han liker bedre når folk har hånden foran hodet hans så han kan snuse på den, så kan de klappe han etter han har fått snust.  Veien videre blir å trene på dette daglig på turene våre. 

 GÅ PENT I BÅND TRENING

I tillegg til å hilse på folk så har me også fått anledning til å trene masse «gå pent i bånd». Dette går veldig bra nå, det har nok også noe med kastreringen å gjøre. Han e ikke så interessert i snusing og markering lenger. Carlos reagerer veldig bra på kontakt lyden når han prøver å dra, så da kommer han og får belønning, og han går lenger og lenger fint om gangen. Når han blir «for flink» så får han belønning dersom han går i grøften og snuser og deretter tar kontakt med meg igjen.

by Kategorier: UncategorizedStikkord: , Legg igjen en kommentar

Kinderegg trening

I dag når jeg var ute å gikk tur fikk jeg sjansen til å trene kinderegg både på sykkel og barnevogner. Barnevogner er visst skikkelig skumle greier for tiden. Jeg spottet barnevognen litt tidlig, slik at jeg fikk sjansen til å gå litt ut til siden og stille oss opp. Deretter var det bare å klikke og belønne hver gang hun snudde seg mot lydene, for etterhvert å kunne gå over til å belønne når hun bare så på meg. Har trent en del kinderegg tidligere på både joggere og syklister tidligere, så da er det lett å overføre det til andre ting også. som bussen også.. denne er visst også skikkelig skummel der den kommer kjørende forbi til tider..det jeg helst vil oppnå er at hun ikke bjeffer og drar i båndet mot de ulike situasjonene. Noe jeg klarte å hindre i dag. Jippi. Fremgang i treningen!

by Kategorier: Uncategorized Legg igjen en kommentar

Kinderegg trening på bilverksted

I dag har Carlos vært med til «Onkel Kenneth» og fikset bremsene på bilen. Der var det veldig mye bråk og nye ting som var skumle. Han var spesielt redd for den bråkete og skumle «bilheisen» og når de skrudde hjulene av bilen.

Da måtte eg først få Carlos i modus for trening, han var såpass redd at kontaktlyden funket ikke, så eg måtte masse godbiter foran snuten hans, da kom han fort i rett modus og me kunne begynne treningen. Hver gang han snudde seg mot lyden sa eg bra og da snudde han seg mot meg og eg kunne belønne. Til slutt så sluttet jo «onkel» å bråke så da hadde me pause. Så trente me på å se på «bilheisen», lot Carlos ha siden til den, og hver gang han snudde hodet mot den sa eg bra og ga godbit. Til slutt ville han heller holde øyekontakt med meg i stedet for å se på den skumle tingen og da sluttet eg etterhvert av treningen.

Ska ut igjen i neste uke, håpe at han e mindre redd da. Kommer med raport og kanskje video.

by Kategorier: UncategorizedStikkord: Legg igjen en kommentar

Carlos trener Hot Target

17 jan

Har valgt klesklype som første gjenstand, har ikke filmet i dag, vanskelig å filme når eg e aleine. Startet med at han skulle dekke. Trente på det 4 ganger. Så la eg en klype mellom fram beina hans.  Carlos vil jo helst leke med klypen, men da tar eg den fra han og legger den ned igjen etter noen sek. Klikket med en gang og ga godbit. Så det ble han fort veldig flink til. Etter ca 5-6 gg så fikk han pause, tok en økt til men fant ut at ville vente med å øke vanskelighetsgraden til en annen gang.

21 jan

Begynte med dekk øvelse, så la eg klypen mellom beina på han 2 gg, så la eg klypen noen meter lenger vekk.

15 feb

Her kommer 2 videoer eg har lagt for å vise fremgangen. Den første viser med en gjenstand, den andre med 2. Ser at eg må finne ut hvordan han raskere prøver å utføre øvelsen. Han blir liggende etter at eg har tatt vekk gjenstanden. Må prøve å kaste bort belønningen før eg tar bort klypen.

by Kategorier: Uncategorized Legg igjen en kommentar

Hot- Target

Har startet litt med Hot- target. Lissi forstår nå at hun skal legge seg ned, men ikke helt at denne targeten skal ligge mellom beina. Først måtte jeg få henne til å bli interssert i targeten, så da belønnet jeg for at hun snuste på den. Deretter belønnet jeg for at hun var borti den. Når hun tilfeldig la seg ned, superbelønnet jeg henne for dette. Så nå er det bare å få henne til å skjønne at den skal ligge mellom frambeina hver gang….mmhhh..ting tar tid.

by Kategorier: Uncategorized Legg igjen en kommentar

Innkallingstrening: Straff og belønning i treningen

Zita og Luna kommer i full fart når vi kaller inn

Det å kunne kalle inn hunden og stole på at den kommer, er noe av det viktigste i et hundehold. Det finnes mange meninger og teorier om hvordan man skal trene innkalling, og i dette innlegget skal jeg diskutere noen av dem. Jeg konsentrerer meg om bruk av straff vs. bruk av belønning i treningen.

1. «Hunden SKAL komme når jeg har bedt den om det!»

Uansett hvordan man velger å trene hunden så er jo dette målet, at hunden skal komme når vi roper på den. Metodene for å nå målet er jo omdiskuterte, men personlig er jeg glad for å lese at mye av den nyere hundelitteraturen fokuserer på  mer positive treningsmetoder. Jeg leste en gammel bok fra 1967 » Schäferhunden» a B. Rasmussen og O. Bertelsen, og her kommer det ikke som et sjokk at man skal filleriste valpen fra den er liten av så den aldri tør å stikke av… da trenger man kanskje ikke så mye innkallingstrening?

Et aldri så lite sitat fra boken:

» «Så lenge schäferhunden er hvalp og unghund kan man straffe den slik moren gjør når hvalpene er meget små. Hun tar dem i nakkeskinnet og rister dem. Da blir hunden flau fordi den forstår at den har gjort noe galt, for det lærte den av moren».

(B. Rasmussen og O. Bertelsen, s. 121, 1967)

Flere har kanskje hørt at man skal kjefte på hunden dersom den ikke kommer med en gang man roper på den. Hunden snuser og springer rundt og du roper og roper. Etter en lien stund kommer hunden til deg og du kjefter og smeller. Dette er den beste metoden å lære hunden å IKKE komme til deg når du roper. Den vet ikke hvorfor du er sint, og vil forbinde det å komme til deg med ubehag. Da vil den sannsynligvis la være  komme til deg neste gang, eller komme sjeldnere og sjeldnere.

Hunden kom ikke til fordi den ikke har trent nok på denne situasjonen, ikke fordi den var frekk og rampete eller fordi den ikke respekterer deg. Dette har nyere litteratur heldigvis fått med seg, og inkalling er kanskje den øvelsen hvor man får dårligst resultat av å bruke kjeft, straff, korreksjoner aller hva man måtte kalle det for. Noen har kanskje sett innkallingstrening ved hjelp av et fjernstyrt strømhalsbånd? Her roper eieren på hunden, og dersom hunden ikke umiddelbart løper til sin eier, strømmes hunden kontnuerlig. Når hunden prøver å komme seg vekk fra strømmen og løper mot eier, stoppes strømtilførselen. Hunden lærer at det å løpe bort fra eier når eier roper gjør vondt, og det å løpe mot eier får smerten til å opphøre. Slike inhumane og heldigvis i Norge ulovlige verktøy, er sørgelige og helt unødvendige.

Man skal ikke tvinge hunden til å komme ved å slepe den i linen sin eller gå bort å hente den. Det som er lurt er å innse at situsjonen var for vanskelig, og heller vente til hunden kommer av seg selv. Har man en langline kan man enkelt stoppe den så den ikke kommer videre dit den vil og øke sjansene for a hunden kommer til deg. Når hunden kommer, belønner man den uansett hvor lang tid den brukte. Eieren har ansvar for å legge opp treningen slik at hunden lykkes, og dersom hunden ikke klarer det, er det ikke dens feil. Så hvordan skal man belønne da? Hvordan skal man trene inkalling?

2. » Må jeg belønne HVER gang? Må jeg alltid ha med godbiter?»

Svaret er enkelt: JA! Belønner man skikkelig hver gang hunden kommer når man kaller den inn, vil den også komme hver gang man kaller den inn. Belønner man av og til, vil den bare komme av og til. Jeg forstår at det kan være en sjokkerende tanke at man hele resten av hundens liv skal ha godbiter på seg, og at det da kan virke om den aldri blir ferdig trent. Man blir vant til å ha med seg godbiter, og det kommer et punkt hvor man føler seg naken uten. Hunden skal synes det er gøy, og helst eieren også.

Rekkefølgen i innkallingstreningen blir slik:

1. Lyd (plystre, rope, fløyte)

2. Eier springer fra hunden mens eier lokker med høy glad stemme

3. Belønningen leke/mat kan gjøre synlig mens man springer alt etter hvor ang man har kommet i treningen.

4. Hunden får skryt og leke/godbit når den kommer til eier. Belønningen bør vare en stund. Altså mer enn 15 sekunder.

Hva er en god belønning?

Leker og leking

Det hunden din setter stor pris på er en god belønning. Dersom hunden din liker å leke ute, kan leke som belønning være det lureste. Leken bør være myk og god å bite i, og lett å ha drakamp med. Fordelen med en draleke er at hunden får belønningen hos deg, og får gode assosiasjoner med at det er gøy å være tett inntil sin eier. Leker man kaster slik som ball kan være bra belønning det også, men da skal man være obs på at man kan få effekten at hunden går et par meter fra deg i forventning om å få ballen kastet og at den blir belnnet for å springe fra deg. Det er viktig å kjenne sin egen hund og finne ut hvilken måte den liker å leke på. Noen hunder liker å jage noe som blir dratt langs bakken, noen liker en heftig drakamp, noen leker mer med potene og biter så vidt i leken. Hunder leker forskjellig, men så lenge hunden synes det er gøy så er det det som teller. Leken du bruker til innkalling bør ikke være tilgjengelig for hunden utenom i treningssituasjoner som belønning.

For å gjøre det ekstra spennende for hunden kan man løpe fra den når man roper. Dette vil i de aller fleste tilfellene gjøre slik at hundne kommer løpende imot deg i stor fart. Den vil da i de fleste tilfeller (særlig hvis den har trent på å leke) ta imot en leke og synes det er gøy. denne type innkallingstrening kalles jaktinnkalling og har vist seg å være svært effektiv.

Man kan også legge seg på bakken og leke med hunden dersom man liker det.

Godbiter/mat

Det er ikke alle hunder som er glad i å leke, og for en slik hund er det ikke mulig å belønne med leke på dette tidspunktet. Disse hundene må lære seg å like å leke for man kan bruke leke som belønningn i trening. Husk at leker er ikke en belønning hvis ikke hunden synes det er belønnende. For disse hundene er det mat man bør bruke. Hva hver enkelt hund synes er godt varierer, men prøv å få belønningen til å vare en stund. Enten ved at maten i seg selv tar tid å spise, eller at hunden må jage den i hånden eller jobbe med å få den ut av hånden. Forslag til «inkallingsmat» kan være våtfor, vom, tørket kyllinghals, leverpostei, baconost osv.

Det bør være noe ekstra godt som hunden ellers ikke pleier å få. Det er lurt å ha med seg flere typer mat i tilfellet hundens matpreferanser forandrer seg fra dag til dag.

Kos og klapp

De færreste hundene foretrekker kos og klapp som belønning fremfor mat og leke. Noen hunden liker det, og da må man vite hvordan hunden liker å bli kost med. Det kan godt brukes som tillegg til leking og mat. De fleste hunder liker ikke at man bøyer seg over dem, klemmer og holder fast, og klapper dem på hodet. Kos med måte, og ta hensyn til hva hunden forteller deg og hva den liker. Selv om noen påstår at man kan kun belønne med kos og klapp og få en sikker innkalling, vil jeg påstå at det da er andre mekanismer som styrer «lydigheten» enn at hunden gjør alt for å få klapp av eieren sin. Det er en helt annen diskujon som jeg ikke skal ta her.

by Kategorier: Uncategorized Legg igjen en kommentar

Frykt for mennesker

Som en del av Siddis instruktørkurs del 3 som omhandler problematferd har vi fått i oppgave å finne en hund med problematferd og lage ett treningsopplegg.  Jeg jobber med dvergschnauzeren Kira, som er redd for mennesker.  Når hunder oppfatter noe som farlig, har de fire valg i forhold til hvordan de skal reagere, det vi kaller for de fire F’ene: flight, fight, freeze og fool around.  På godt norsk vil dette si at hunden kan velge å flykte, bruke aggresjon som å utagere eller sloss, fryse til, og å gjøre noe annet, som for eksempel å vise lekeadferd eller å snuse i bakken.  En hund som velger å flykte kan være like redd som en hund som velger å bruke aggresjon, men det er ofte når hunder velger å bruke aggresjon at det skaper størst problem for eierne.
Kira reagerer tidvis med å flykte, som oftest ved å dra i båndet for å komme unna mennesker eller barn når det blir for mye for henne, men dessverre reagerer hun som oftest med aggresjon.  Hun reagerer med å bjeffe, og hun kan også nappe i bukseben.  Hun er redd de fleste typer mennesker bortsett fra unge jenter, og hun er spesielt redd for barn og menn.  Bjeffingen skjer hjemme i hagen, på terrassen og inne når det passerer folk eller det er folk utenfor.  På tur bjeffer/utagerer hun både på kloss hold og på avstand, avhengig av menneskene som passerer.

Film av Kiras utagering mot mennesker på tur

Kira har vært redd for mennesker siden hun kom i hus ved åtte ukers alder, og det tok flere besøk av meg før hun fant ut at jeg ikke var farlig.  Dette er ikke normal valpeadferd, da valper flest springer rett bort til fremmede for å slikke dem i ansiktet.  Dette gir oss en indikasjon på om valpen er trygg på mennesker, og det at valper hopper på mennesker er derfor det jeg vil kalle ett ”luksusproblem.”  Det er mye lettere og raskere å lære en hund å slutte å hoppe på mennesker enn å fjerne en hunds redsel for mennesker.
Det er likevel fullt mulig å redusere hunds redsel for mennesker, og til det kan vi bruke flere metoder; gradvis tilnærming, motbetinging, og flooding.  Gradvis tilnærming (desensitisering) går ut på å utsette hunden for det som er skummelt, men med så liten styrke at redselen raskt reduseres, og hunden slutter å bry seg om det som var skummelt.  Motbetinging vil si å belønne hunden hver gang hunden ser mot det som er skummelt (”kindereggøvelsen”), for slik å erstatte hundens redsel med en forventning om å få belønning.  Den siste metoden er flooding.  Denne metoden anbefales ikke da den går ut på å utsette hunden for det som er skummelt frem til den ikke lengre bryr seg, og det er veldig lett å få motsatt effekt, nemlig at hunden blir enda mer redd.
Film av Kiras utagering i nærheten av huset:
Kira utagerer mer og kraftigere i nærheten av huset, noe som kan tyde på at hun tør å bruke kraftigere signaler når hun er der hun føler seg tryggest.  Med andre ord betyr det at hun ikke viser like mye aggresjon ute på tur ikke nødvendigvis at hun er mindre redd, men at hun kanskje ikke tør å vise det i like stor grad.
I treningen av Kira brukes gradvis tilnærming i tillegg til motbetinging for å få en mest mulig effektiv trening. (Se gjerne film om gradvis tilnærming og motbetinging i tidligere innlegg på min blogg)   Eierne har fått i oppgave å å trene på kinderegg både ute i passering og hjemme, trene på å springe vekk dersom de havner i en situasjon Kira ikke takler, kontaktlyd, og på å gå pent i bånd.  De har også trent på kontakt, sittøvelser, håndtering, og target på post-it lapp som kan brukes til å feste på mennesker.  Disse øvelsene står beskrevet på ett utdelt skjema, hvor det skal krysses av hvor mange økter de har trent på øvelsene.  Jeg har i tillegg laget en liten  treningsdagbok hvor de skal notere ned hva som har blitt gjort og når det ble gjort.
I løpet av treningsopplegget vil hun i tillegg til treningen også gå på iharmoni, for å se om det kan ha effekt.  Iharmoni er ett naturpreparat som visstnok skal ha samme effekt som legemiddelet clomicalm.
by Kategorier: Uncategorized Legg igjen en kommentar