Jeg har ofte sett hunder, både valper og voksne, som utagerer (les bjeffer, knurrer og drar i båndet) når det kommer barn på sykkel, skateboard eller barn som løper fort forbi.
Hvorfor viser hunden aggresjon mot barn? Er den sint og vil “ta” barnet?
Når en hund viser aggresjon mot barn er grunnen som oftest at hunden ikke har hatt tilstrekkelig kontakt med barn, og ikke har fått mulighet til å bli trygg på barn. Så det er redselen for barn som gjør at hunden utagerer. Hunden forteller med denne oppførselen at den ikke liker seg i situasjonen og vil ved hjelp av aggresjon forsøke å “jage” vekk det skumle, i dette tilfellet barnet. Jo større fart barnet beveger seg i jo reddere vil hunden bli.
Er hunden i tillegg i bånd (noe den jo oftest er) har den ingen mulighet til å “flykte” fra “faren” og behovet for å gi beskjed blir mye større enn om hunden hadde vært løs og hatt mulighet til å springe bort fra “faren”, slik den ville gjort om den levde i naturen .
En annen årsak kan være at hunden har blitt utsatt for barn som har hatt en oppførsel som har skremt den som valp/ unghund, eller blitt håndtert av barn på en måte som oppleves som ubehag /straff.
Hvordan kan vi forebygge dette?
Sosialisering er noe av det viktigste man kan gjøre for å få hunden trygg/tilvendt, og dermed unngå slike problemer. Det er viktig å la valpen få hilse på og bli vant til å omgås unger i bevegelse fra første dag du har fått den hjem. Man kan f. eks ta valpen med på tur og stå på avstand og se unger som leker i en barnehage eller skolegård. Det er viktig å være så lenge i situasjonen at valpen/hunden blir trygg og er rolig. Slik sosoalisering er viktig overfor alle individer som hunden vil treffe i sitt daglige liv. Det også viktig å trene på dette i forskjellige miljø, slik at hunden blir trygg på levende individer (mennesker og hunder, event. hester kyr osv) enten det er i nærområdet hjemme, eller på nye steder.
Det som er viktig å være klar over er at hverken barnet eller hunden kan stilles til ansvar for sine handlinger. Det er hundeeier som har det hele og fulle ansvar og eventuelt barnets foreldre hvis barnet håndterer hunden på en skremmende eller ubehagelig måte.
Jeg går på instruktørkurs del 3 hos Siddis Hundeskole, som gir opplæring i trening av hunder med adferdsproblemer. I den forbindelse jobber jeg med hunden Lucky. Lucky utagerer mot barn, og da i særdeleshet barn i “fart”. Vi (jeg og eier) har trent med Lucky på grunnøvelser som, kontakt, kontakt med forstyrrelser, passeringstrening, og kinderegg-øvelsen, du kan lese om alle disse øvelsene i Arne Aarrestads bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Grunnøvelsene må være godt innlært før vi kan ta fått på selve “problemtreningen”.
Lucky trakk seg vekk når man tok hånden frem for å klappe han. (kan skyldes ubehagelig opplevelse i forbindelse med at han har blitt klappet, og vi tror det har vært i forbindelse med at barn har villet hilse på Lycky da han var mindre). V har derfor også måtte trene på “å bli tatt på” eller håndteringstrening da han synes dette var veldig skremmende. Trening på problemadferd kan oppleves som “kjedelig” fordi man må gå gradvis frem, og hele tiden tilpasse treningen til hunden.
Med Lucky har vi sett stor fremgang når det gjelder håndtering. Første gang jeg traff han fikk jeg ikke ta på han i det hele tatt, men kun etter et par uker kom han og satt seg i fanget mitt. Her har eier gjort en veldig god jobb og trent litt hver eneste dag. Han er fremdeles litt forsiktig når han treffer nye mennesker men han tar kontakt i trygge omgivelser, og bjeffing på voksne mennesker er nesten helt borte. Vi kommer til å trene videre fremover mot vårt mål, som er å kunne passere barn (og voksne) som beveger seg fort, uten at Lucky blir så redd at han utagerer med bjeffing.
For hunder som er usikre/redd barn vil det være mye mer skummelt om barnet er i bevegelse enn om det står i ro. Så lenge det er i ro har hunden kontroll, men i fart forsvinner denne kontrollen og de blir da veldig skumle og må jages vekk. Slik som jeg reagerer når jeg ser en hoggorm f. eks, Det er ikke så skummel så lenge den ligger i ro men når den bevegerseg blir jeg straks mye mer på vakt og vil helst trekke meg lengst mulig unna. Hvis jeg da ble holdt fast ville det mest sannsynlig kommet noen lyder fra meg også 
Når man ser et barn som kommer”susende” i full fart kan det være lurt å trekke seg litt vekk slik at avstanden blir større mellom hund og barn, hvis man har tid og mulighet til det. Dette vil gjøre situasjon mindre skremmende for hunden og sjansen for at hunden utagerer vil kunne bli redusert.
Det som er viktig å huske på er at det er naturlig adferd for hunden å beskytte seg selv når den blir redd, og ville jage det skumle vekk, men dette passer dårlig sammen med våre normer og regler i samfunnet. Og slikt er heller ikke akseptabelt. Vi skal ikke akseptere at hunden kan utgjøre en fare for barn (eller voksne).
Det må under treningen fokuseres på årsak og ikke på symptom. En hund som er redd og blir korrigert/påført ubehag/straff vil IKKE bli mindre redd av det, den vil kun lære at den ikke skal bjeffe/utagere når det kommer barn forbi. Og resultatet av dette kan være at hunden går direkte i angrep, fordi den har lært at hvis den knurrer og/ eller bjeffer, for å jage vekk “faren” så kommer det et ubehag. En hund vil alltid forsøke å unngå det ubehagelige, men redsel som er en følelse, vil alltid være sterkere.
Det er disse hundene vi kan lese om når det snakkes om at hunden angrep “uten” forvarsel. Dette kan være fordi hunden har oppplevd at “forvasel” fører til ubehag, og dermed slutter den med dette. Eller hunden har gitt masse dempende signaler (gjesping, slikking rundt munnen, snu seg vekk osv) som eier ikke har sett, eller forstått. Det er derfor viktig å ha en viss kunnskap om hundens “språk” for å kunne tolke og forstå hunden. Hunden kan IKKE norsk og vi som hundeeiere må forsøke å forstå hundens signaler (språk)
Jeg håper alle som har hunder som viser aggresjon mot mennesker tar kontakt med en hundetrener som jobber med slike adferdsproblemer hos hund. Dette er IKKE noe som går over av seg selv, men som kan være lett å jobbe vekk hvis man starter tidlig og får et godt samarbeid mellom eier og hund. Et samarbeid som består av tillit og trygghet som er
bygd på positive treningsmetoder Det er umulig å gjøre en hund trygg ved hjelp av ubehag eller straff.
BB
100% positive hundetrenere 