Gå fot
Å gå fot i hverdagen er ganske praktisk til tider. Særlig når vi skal gå forbi andre mennesker/hunder når vi er ute på tur. Som alltid ellers så starter øvelsen med at jeg får øyekontakt med hunden, for deretter fortsette med at jeg går bakover og at hunden følger meg så tett som mulig. Jeg belønner rett foran beina mine, sånn at jeg får henne til å komme nærmest mulig meg selv. Så dette har jeg trent en del på, så nå får jeg Lissi til å følge etter meg når jeg går bakover uansett hvor lenge jeg går bakover. Dette kan se noe rart ut for folk som går forbi meg, og jeg må selvfølgelig passe på at jeg ikke snubler i noe.
Så nå når hunden kan dette, kan jeg starte med å snu meg til siden, klikke og belønne idet jeg snur meg og fortsette rett fremover. Hunden skal nå være tett ved siden av meg enten på venstre side eller høyre. Har i grunnen ingenting å si hvilken side hunden er på for meg, da jeg kun skal bruke dette i hverdagen og ikke konkurranse (ennå, iallefall). Men jeg bruker det kun korte strekk, som når jeg går forbi forstyrrelser som jeg ikke vil at Lissi skal hilse på, og ikke hele turen. Det hadde jo ikke vært særlig kjekt for henne heller. Jeg jobber ennå en del med vendingen min, da jeg ikke har helt fått denne helt som jeg vil. Men det er fremgang.
Passering
Å passere er vel noe det jeg sliter mest med med, særlig å passere andre hunder. Det tror jeg noe de aller fleste har problemer med. Jeg har allerde trent en god del «kinderegg» trening med Lissi i forhold til å passere syklister og joggere, da dette tidligere var et stort problem for meg. Lissi hadde en tendens til å bjeffe mye og dra ut i båndet når det kom joggere eller syklister forbi oss på tur. Noe som ikke er kjekt for noen. Særlig siden de som sykler (særlig barn) kan bli skremt å falle av sykkelen eller noe. Så da startet jeg med å trekke meg godt ut til siden, stille meg opp med ryggen mot det som kom mot meg og med hunden i front og klikke og belønner enten for at hun så på forstyrrelsen eller på meg( altså kinderegg). Etter hvert merket jeg effekten ved at hun så mindre og mindre på disse tingene, og bare fokuserte på meg. Når hun nå ser en sykkel/jogger ser hun som oftest på meg med en gang og får belønning/ eller hun faktisk snuser i veikanten og bryr seg ikke lenger at de passerer oss på tur. Men mopeder er en annen sak. Jeg har alltid noe jeg kan trene på når jeg går en «vanlig» tur. Men nå er jeg flinkere til å se på henne, at dette kan hun komme til å reagere på, så da trekker jeg meg mye fortere ut til siden å trener kontakt med en gang. Desverre er det noen få ganger folk som ikke har skjønt dette at jeg trener, så de vil jo helst at hundene deres skal få hilse på min…noe jeg absolutt ikke vil. Så da bruker jeg å si å si at jeg trener passering og at de bare kan gå forbi meg, noe som pleier å hjelpe. Da har jeg til og med fått kommetarer på hvor flink trener jeg er! Det er jo litt kjekt da.
Det vanskelige er å få god nok avstand til den som skal passere meg og hunden min. Det blir en del turer laaaangt ut i grøftekanter, og noen litt rare blikk fra de som går forbi meg, men det får så være. Det er ingenting å bry seg om. Det viktigste for meg er at min hund har det bra og kan fokusere på meg og ikke alt annet som hun kan bli stresset av. Når en har en gjeterhund så er det en del ting de kan bli stresset av..særlig ting som er i bevegelse. Så nå får tiden trener jeg på den alt for skumle mopeden til postmannen. Den er skummel den, den beveger seg og bråker mye på en gang. Så nå kan vi stå i enden av gaten å trene, litt nærmere for hver gang. Ellers så trener jeg hver gang jeg får mulighet til å passere en annen hund, på lang nok avstand. Men også bare innimellom på trekke meg ut til siden uten at noen kommer, slik at ikke hunden min alltid forventer at det skal dukke opp noe hver gang jeg gåt ut til siden. Jeg sliter ennå litt med å koordinere den piruetten min i forbindelse med å trekke meg ut. Så den øver jeg meg ennå på 😉 Øvelse gjør mester har jeg hørt….
100% positive hundetrenere 